0

Skru tilbake tiden

    Publisert 13.06.2014 klokka 01:01 i kategorien Blogg

Hei, jeg skrev i mitt første innlegg at det vil komme et litt personlig innlegg i løpet av kort tid, og siden jeg ikke har hatt så masse tid siden da, så skriver jeg det nå, i 2010 snudde livet mitt seg helt, jeg mistet min storesøster, hun var et år gamlere enn meg, og vi ble ofte tatt for å være tvillinger for alle mente vi var så veldig like, men jeg synes ikke vi var så like. Det er sikkert ganske typisk at man mener man ikke er lik de andre søsknene sine, men jeg hatet når andre kalte meg ved hennes navn osv. men nå så har det ikke noe å si, mange kjente til henne og jeg er vant til at folk sier hennes navn til meg, og det verste er vel at jeg gir respons på det. Jeg har rett og slett for vane å svare ja når noen sier hennes navn, som er Åse. Og her er historien om hva som hendte den 12 mai 2010, som alle sitter å ser på nyheten å tenker, dette skjer ikke med min familie, men plutselig skjer det, så jeg synes vi alle skal gjøre det beste ut av livet, for plutselig forsvinner livet ut av hendene på oss. 

Min søster hadde akkurat kjørt opp, den 23.april 2010 tror jeg det var, og den 12 mai spurte jeg henne om hun kunne kjøre meg til naboøyen, for vi skulle feire bursdagen min og en klassekamerat av meg sin fødselsdag. Hun kjørte meg dit, jeg fikk streng beskjed av mamma at jeg måtte være hjemme til 00.00 siden jeg hadde fødselsdag den 13.mai, og jeg måtte bake ferdig noen kaker samt at jeg måtte være oppegående til gjestene mine kom.

Hun kjørte meg til naboøyen, og hun satte meg av der vi skulle feire, så dro hun videre for noen hadde spurt om hun kunne kjøre de til en fest litt lengre unna. Det var den siste gangen jeg sa HADE til henne, og siste gangen jeg så henne puste, det var så uvirkelig når jeg fikk høre at det har vært en ulykke på denne øya, og at det var en hvit bil med en kvinne inni som hadde mistet livet, det er en liten plass, så ryktet sprer seg fort, en kompis som kjørte meg til en annen plass kjørte til ulykkesstedet, og han gav meg da beskjed om hvordan bilen så ut, men jeg tenkte da at hun kjørte jo en Ford Eskorte eller hva det heter, ikke en mondeo, men igjen så er jo de veldig like. Så jeg brøt ut i gråt og ropte at det er henne, da begynte noen venner av meg og få høre fra andre hvem som hadde krasjet med min søster, det var fem gutter i den bilen, på den tiden gikk jeg i samme årskull som tre av de, så hadde jeg felles allmennsfag med to av de tre, og de to andre kjente jeg bare gjennom vennene mine, han som kjørte bilen var eksen til min daværende bestevenninne (bare så det er klart, så var det ikke ulykken som gjorde at vi ikke er bestevenner lengre, vi er venner, men har mistet ganske mye kontakt) så jeg hadde jo litt kontakt med han noen uker før. Den kvelden lånte jeg telefonen til venninna mi, og da ringte han, han sa han måtte snakke med henne osv. så han kom til festplassen vår, hadde jeg vist det jeg vet nå da, skulle jeg ha blitt værende på dette stedet. Han hadde drukket, og satt seg bak rattet, på det strekket der han møtte min søster mistet han kontrollen over bilen da han kom utenfor asfaltkanten og slengte den på veien igjen, dette førte til at de krasjet og at bilene fløy hver sin vei.

Etter det begynte å gå opp for meg at det var min søster Åse som var død, så måtte jeg ringe mamma og fortelle dette, kanskje ikke sånn direkte, men telefonen min på den tiden var veldig dårlig, og når den ikke hadde dekning en plass fikk jeg ikke dekning før noen dager senere, så jeg måtte låne telefonen til ei venninne av meg, så jeg ringte henne å sa at jeg tror Åse er død, jeg fikk beskjed om at jeg ikke måtte si noe sånt, men jeg følte det bare på meg, og mamma begynte å si hun hadde prøvd å nå min søster lenge, men hadde ikke fått noe svar, så hun kom å hentet meg. Da hun omsider kom spurte hun om vi skulle dra til ulykkesstedet, eller om vi bare skulle kjøre hjem, for hun kom sikkert hjem til i morgen tidlig, men hun kom aldri hjem igjen. Vi bestemte oss i rundkjøringen rett før tunnelen at vi skulle dra for å se på ulykkesstedet, og det gjorde vi, der så vi at det var hennes bil, men vi visste jo ikke om hun kjørte eller ikke, men vi hadde jo våre mistanker, og da møtte jeg min rektor fra videregående og han gav oss streng beskjed om å dra til videregående skolen min, for der satt det et kriseteam og ventet på oss, vi ankom skolen rundt klokken 1 tror jeg, og der snakket vi med de som var der, og jeg og noen få til ble avhørt av politiet, og mer av natten husker jeg ikke bortsett fra når min tante og onkel ankom videregående. Vi forlot skolen i 5 tiden om morgenen, da dro vi hjem og prøvde å få oss litt søvn. Jeg husker ikke om jeg sov noe den kvelden, men kveldene etter sov jeg veldig lite, og slet med å gråte veldig mye og veldig lenge om natta, men ingen la noe merke til det, for jeg ville ikke de skulle gjøre det, bortsett fra den ene gangen, da var det så ille, å da var det en venn av meg som kom til meg klokken fire om natten bare for å trøste meg, og hadde det ikke vært for denne personen vet jeg ikke hvordan jeg skulle ha taklet alt dette, han og hele hans familie var de som hadde stor plass i hjertet mitt på denne tiden, de hjalp meg med det å takle sorgen osv. Og det er jeg ennå evig takknemelig for <3

 

Jeg bærer ikke hat til personene som var ivolvert i ulykken bare så det er klart, så klart kan jeg få mine sinnatagg stunder hvor jeg kan beskylde noen for hva som har skjedd, men ender som regel med å skylde på meg selv da, for hva hadde skjedd hvis jeg hadde blitt værende hjemme? om hun hadde fått førerkortet tidligere? alle disse dumme spørsmålene popper opp i hodet på meg, og jeg har skikkelig skyldfølelse for ulykken, men jeg har lært meg sakte, ikke helt klart enda, at det ikke er min feil. Men jeg vet på en måte at ulykken ikke var min feil, men det føles mange ganger som at den er det. Dere skjønner sikkert ikke hvordan det er, men det blir fort mye sånne tanker.  

 

Dette er da Åse min søster

et påfunn jeg kom på når hun fikk seg speilreflekskamera var å ta bilde av oss i lag der vi gjorde samme grimase, for å se hvor like vi egentlig var.




Jeg savner henne veldig mye, kanskje jeg aldri sier det til noen, men jeg savner henne. Jeg skulle ønske denne dagen aldri hadde funnet sted. Jeg er ikke så glad i snakke om selve søsteren min, men ulykken kan jeg snakke veldig masse om uten å bli lei meg eller noe, men med en gang jeg begynner å snakke om henne som person så begynner jeg nesten å gråte. Nå har jeg jo fått en datter som de som har lest bloggen min vet, og hun er som støpt av Åse, hun er mørk i huden, det var Åse også som barn, også er hun tynn og lita. Det er kanskje et rart ønske, men jeg håper Tina-Helen vokser opp og blir lik min søster, for da er hun både snill, omtenksom og pen. (Kanskje ikke hele tiden, men noe av tiden).

Vi møttes noen dager etter ulykken for minnestund, det var både på den videregående hun gikk, og på den videregående jeg gikk, siden hun studerte på denne øyen, mens jeg studerte på naboøyen. Her er ulykkesstedet, og vi dro hit etter minnestunden på min skole. Og det var satt opp både buss fra min og hennes skole som skulle føre alle elevene hit på denne dagen.


Bilen til min søster ble stilt ut på ulykkesstedet, den ble stilt ut for å vise hva som kan skje når man enten kjører i fylla, eller generelt kjører uten å tenke på fartsgrensen osv. det er mye som kan skje.

Her er daværende russepresident, bildet er hentet fra lokalavisen vår, og her er strekningen hvor ulykken skjedde.





 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-trafikk/politiet-mener-aa-ha-funnet-ulykkesaarsaken/a/10006375/

http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1482585.ece

 

her er noen linker til omstendighetene rundt ulykken, er det noe mere dere lurer på så kan dere enten google navnet hennes: Åse Hermanstad, eller dere kan spørre meg

 

Nå skal jeg legge meg og håpe jeg består eksamen i morgen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

iwaa

Jeg heter Eva og er bloggeren bak http://www.iwaa.blogg.no


Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Bloggdesign

Bloggen er designet og kodet av
RRH Webdesign
hits