0

Skru tilbake tiden

    Publisert 13.06.2014 klokka 01:01 i kategorien Blogg

Hei, jeg skrev i mitt frste innlegg at det vil komme et litt personlig innlegg i lpet av kort tid, og siden jeg ikke har hatt s masse tid siden da, s skriver jeg det n, i 2010 snudde livet mitt seg helt, jeg mistet min storesster, hun var et r gamlere enn meg, og vi ble ofte tatt for vre tvillinger for alle mente vi var s veldig like, men jeg synes ikke vi var s like. Det er sikkert ganske typisk at man mener man ikke er lik de andre ssknene sine, men jeg hatet nr andre kalte meg ved hennes navn osv. men n s har det ikke noe si, mange kjente til henne og jeg er vant til at folk sier hennes navn til meg, og det verste er vel at jeg gir respons p det. Jeghar rett og slett for vane svareja nr noen sier hennes navn, som er se. Og her er historien om hva som hendte den12 mai 2010, som alle sitter ser p nyheten tenker, dette skjer ikke med min familie, men plutselig skjer det, s jeg synes vi alle skal gjre det beste ut av livet, for plutselig forsvinner livet ut av hendene p oss.

Min sster hadde akkurat kjrt opp, den 23.april 2010 tror jeg det var, og den 12 mai spurte jeg henne om hun kunne kjre meg til naboyen, forvi skulle feire bursdagen min og en klassekamerat av meg sin fdselsdag. Hun kjrte meg dit, jeg fikk streng beskjed av mamma at jeg mtte vre hjemme til 00.00 siden jeg hadde fdselsdag den 13.mai, og jeg mtte bake ferdig noen kaker samt at jeg mtte vre oppegende til gjestene mine kom.

Hun kjrte meg til naboyen, og hun satte meg av der vi skulle feire, s dro hun videre for noen hadde spurt om hun kunne kjre de til en fest litt lengre unna. Det var den siste gangen jeg saHADE til henne, og siste gangen jeg s henne puste, det var s uvirkelig nr jeg fikk hre at det har vrt en ulykke p denne ya, og at det var en hvit bil med en kvinne inni som hadde mistet livet, det er en liten plass, s ryktet sprer seg fort, en kompis som kjrte meg til en annen plass kjrte til ulykkesstedet, og han gav meg da beskjed om hvordan bilen s ut, men jeg tenkte da at hun kjrte jo en Ford Eskorte eller hva det heter, ikke en mondeo, men igjen s er jo de veldig like. S jeg brt ut i grt og ropte at det er henne, da begynte noen venner av meg og f hre fra andre hvem som hadde krasjet med min sster, det var fem gutter i den bilen, p den tiden gikk jeg i samme rskull som tre av de, s hadde jeg felles allmennsfag med to av de tre, og de to andre kjente jeg bare gjennom vennene mine, han som kjrtebilen var eksen til min davrende bestevenninne (bare s det er klart, s var det ikke ulykken som gjorde at vi ikke er bestevenner lengre, vi er venner, men har mistetganske mye kontakt) s jeg hadde jo litt kontakt med han noen uker fr. Den kvelden lnte jeg telefonen til venninna mi, og da ringte han, han sa han mtte snakke med henne osv. s han kom til festplassen vr,hadde jeg vist det jegvet n da, skulle jeg ha blitt vrende p dette stedet. Han hadde drukket, og satt seg bak rattet,p det strekketder han mtte min sster mistet han kontrollen over bilen da han kom utenfor asfaltkanten og slengte den p veien igjen, dette frte til at de krasjet og at bilene fly hver sin vei.

Etter det begynte g opp for meg at det var min sster se som var dd, s mtte jeg ringe mamma og fortelle dette, kanskje ikke snn direkte, men telefonen min p den tiden var veldig drlig, og nr den ikke hadde dekning en plass fikk jeg ikke dekning fr noen dager senere, s jeg mtte lne telefonen til ei venninne av meg, s jeg ringte henne sa at jeg tror se er dd, jeg fikk beskjed om at jeg ikke mtte si noe snt, men jeg flte det bare p meg, og mamma begynte si hun hadde prvd n min sster lenge, men hadde ikke ftt noe svar, s hun kom hentet meg. Da hun omsider kom spurte hun om vi skulle dra til ulykkesstedet, eller om vi bare skulle kjre hjem, for hun kom sikkert hjem til i morgen tidlig, men hun kom aldri hjem igjen. Vi bestemte oss i rundkjringen rett fr tunnelen at vi skulle dra for se p ulykkesstedet, og det gjorde vi, der s vi at det var hennes bil, men vi visste jo ikke om hun kjrte eller ikke, men vi hadde jo vre mistanker, og da mtte jeg min rektor fra videregende og han gav oss streng beskjed om dra til videregende skolen min, for der satt det et kriseteam og ventet p oss, vi ankom skolen rundt klokken 1 tror jeg, og der snakket vi med de som var der, og jeg og noen f til ble avhrt av politiet, og mer av natten husker jeg ikke bortsett fra nr min tante og onkel ankom videregende. Vi forlot skolen i 5 tiden om morgenen, da dro vi hjem og prvde f oss litt svn. Jeg husker ikke om jeg sov noe den kvelden, men kveldene etter sov jeg veldig lite, og slet med grte veldig mye og veldig lenge om natta, men ingen la noe merke til det, for jeg ville ikke de skulle gjre det, bortsett fra den ene gangen, da var det s ille, da var det en venn av meg som kom til meg klokken fire om natten bare for trste meg, og hadde det ikke vrt for denne personen vet jeg ikke hvordan jeg skulle ha taklet alt dette, han og hele hans familie var de som hadde stor plass i hjertet mitt p denne tiden, de hjalp meg med det takle sorgen osv. Og det er jeg enn evig takknemelig for <3

Jeg brer ikke hat til personene som var ivolvert i ulykken bare s det er klart, s klart kan jeg f mine sinnatagg stunder hvor jeg kan beskylde noen for hva som har skjedd, men ender som regel med skylde p meg selv da, for hva hadde skjedd hvis jeg hadde blitt vrende hjemme? om hun hadde ftt frerkortet tidligere? alle disse dumme sprsmlene popper opp i hodet p meg, og jeg har skikkelig skyldflelse for ulykken, men jeg har lrt meg sakte, ikke helt klart enda, at det ikke er min feil. Men jeg vet p en mte at ulykken ikke var min feil, men det fles mange ganger som at den er det. Dereskjnner sikkert ikkehvordan det er, men detblir fort mye snne tanker.

Dette er da se min sster

et pfunn jeg kom p nr hun fikk seg speilreflekskamera var ta bilde av oss i lag der vi gjorde samme grimase,for se hvor like vi egentlig var.




Jeg savner henne veldig mye, kanskje jeg aldri sier det til noen,men jeg savner henne. Jeg skulle nske denne dagen aldri hadde funnet sted. Jeg er ikke s glad i snakke omselve ssteren min, men ulykken kan jeg snakke veldig masse om uten bli lei meg eller noe, men med en gang jeg begynner snakke om henne som person s begynnerjeg nesten grte. N har jeg jo ftt en dattersom de som har lest bloggen min vet, og hun er som stpt av se, hun er mrk i huden, det var seogs som barn, ogs er hun tynn og lita. Det er kanskje et rart nske, men jeg hper Tina-Helen vokser oppog blir lik min sster, for da er hun bde snill, omtenksom og pen. (Kanskje ikke hele tiden, men noe av tiden).

Vi mttes noen dager etter ulykken for minnestund, det var bde p den videregende hun gikk, og p den videregende jeg gikk, siden hun studerte p denne yen, mens jeg studerte p naboyen. Herer ulykkesstedet, og vidro hit etter minnestunden p min skole. Og det var satt opp bde buss fra min og hennes skole som skulle fre alle elevene hit p denne dagen.


Bilen til min sster ble stilt ut p ulykkesstedet, den ble stilt ut for vise hva som kan skje nr man enten kjrer i fylla, eller generelt kjrer uten tenke p fartsgrensen osv. det er mye som kan skje.

Her er davrende russepresident, bildet er hentet fra lokalavisen vr, og her er strekningen hvor ulykken skjedde.





http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bil-og-trafikk/politiet-mener-aa-ha-funnet-ulykkesaarsaken/a/10006375/

http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article1482585.ece

her er noen linker til omstendighetene rundt ulykken, er det noe mere dere lurer p s kan dere enten google navnet hennes: se Hermanstad, eller dere kan sprre meg

N skal jeg legge meg og hpe jeg bestr eksamen i morgen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

iwaa

Jeg heter Eva og er bloggeren bak http://www.iwaa.blogg.no


Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Bloggdesign

Bloggen er designet og kodet av
RRH Webdesign
hits